Dynetrekk

Her er et dynetrekk som jeg har sydd for en liten stund siden. Mammaen til han som skal bruke det ble i hvertfall fornøyd, og det er vel det som teller:D



Et nærbilde av blondekanten som jeg sydde på:

Før man ble mamma...

I helgen hadde vi bryllupsfesten vår, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med hvordan det ble:) Jeg har fått en del tilbakemeldinger på at folk har hatt det kjekt, og det betyr utrolig mye for meg:) Tusen takk til alle som var der, og som bidrog til at kvelden ble så bra som den ble:)

Over til noe helt annet, jeg fant et dikt som jeg syns var så fint at jeg måtte bare legge det ut:

Før jeg ble mamma så snublet jeg aldri over leker eller glemte ord i en barnesang.
Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftige eller ikke.
Bekymret meg ikke om døra var igjen, eller om stikkontakter var sikret..


Før jeg ble mamma, hadde jeg aldri blitt gulpet på, bæsjet på, bitt på eller tisset på..
Jeg hadde fullstendig kontroll på mitt liv, og tankene mine.
Jeg fikk sove hele natta..


Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri fast et gråtende barn, så doktoren kunne sette sprøyte.
Jeg så aldri inn i tårevåte øyner som gråt hadde aldri følt hvordan hjerte ble knust i tusen biter, Jeg ble aldri fasinert over en dårlig grimase.
Jeg listet med aldri inn på et barnerom, bare for å se et barn sove.


Før jeg ble mamma, holdt jeg aldri et søvnig barn, bare fordi jeg ikke ville legge det ned.
Jeg hadde aldri følt hvordan hjerte ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten.
Jeg trudde aldri noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye.
Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen så høyt…


Før jeg ble mamma, så hadde jeg aldri visst om nærheten man føler når man ammer sitt barn.
Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en mamma og hennes barn.
Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg så viktig.


Før jeg ble mamma visste jeg mye, nå vet jeg mer…


Før jeg ble mamma hadde livet mitt betydning, nå betyr det mer.
Jeg visste ikke at jeg kunne føle så mye før jeg ble mamma.
Du er den som har åpnet denne verden for meg.

en bitteliten pause..

Beklager at det er litt stille fra denne kanten nå, men det er så masse som foregår med kjøp og salg av bolig, og planlegging av bryllupsfesten.
Kommer sterkere tilbake om en liten stund:)

Enda flere hageglimt:)

Dagen i dag har jeg brukt til å være med bror og samboren på haukebøen og plantasjen, ryddet i kjelleren og plantet blomster. Er godt når man kan begynne å pynte ute igjen med blomster.









Jeg merker mere og mere at det er mye jeg kommer til å savne når jeg flytter herifra. Roten som jeg pynter når det sommer, det fine plommetreet, syrintreet og blomsterbeddet som jeg brukte mye energi og tid på i fjor. Men nå får jeg muligheten til å lage en hage akkurat sånn som jeg vil ha den, og det er godt det også:)

Tenkte å ta litt flere nærbilder i morgen, men vi må klippe gresset først, for det ble utrolig langt på den tiden min kjære var borte.:)

Min mening om mamma...

Kom over dette da jeg satt å surfa i dag. Syns det var så morsomt skrevet, og det værste er jo at det faktisk stemmer for mange:)

4 ÅR GAMMEL - Min mamma kan alt!
8 ÅR GAMMEL - Min mamma vet mye! Skikkelig mye!
12 ÅR GAMMEL - Mora mi vet faktisk ikke alt.
14 ÅR GAMMEL - Selvfølgelig, mutter'n skjønner ikke dét heller!
16 ÅR GAMMEL - Mutter'n? Hun er håpløs gammeldags!
18 ÅR GAMMEL - Den kjærringa der? Hun er helt gått ut på dato!
25 ÅR GAMMEL - Hm, hun vet kanskje litt om det.
35 ÅR GAMMEL - Før vi bestemmer oss helt, la oss få mammas mening.
45 ÅR GAMMEL - Lurer på hva mamma hadde tenkt om det?!
65 ÅR GAMMEL - Skulle ønske jeg kunne snakket med mamma om det!

Jeg syr altså...

Men akkurat nå holder jeg på å sy en gave, så da kan jeg ikke legge ut bilder for jeg har gidd fra meg gaven..

I dag fikk jeg pakker i posten, i fleretall ja:D Stoffet fra cetho design kom, knapper og bånd fra leanne.no og på posten ligger soffene jeg kjøpte fra sydilla.no som jeg skal sy gardiner til snuppa av:) Så nå ser jeg frem til en stille og rolig helg, med litt sying.

Her er stoffene fra cetho design: (ser bildene er feil vei, men programmet ville ikke snu de andre veien, så dere får enten snu dataen eller hodet:D)





Gardinvalget til snuppa var som kjent vanskelig, men måtte til slutt ta en avgjørelse. Jeg vet ikke om jeg angrer eller ikke, men det ble hvertfall dette stoffet:



I dag har vi forresten vært å signert alle papirene til overtagelsen av huset, så 1 juli klokka 9, da får vi endelig huset vårt. Gleder meg så innmari:)

Noe å tenke på...

Det er kveld, eg står ved senga til guten min.
Eg undrande ser, er du sovna alt, sovna
Før eg rakk inn å be kveldsbøn med deg –
Og seia godnatt?
Det er berre ei lita tid sidan du ropa:
"Kom inn til meg mor, det er noko eg vil seia deg".

Røysta mi var vel litt trøytt, litt hard
Då eg svara: "Ja, vent no litt,
- Eg lyt rydda etter deg først".
Der låg leker og bøker og klær overalt.
Eg rydda og kav, "sjå no er eg ferdig,
- No kjem eg til deg".

Då svara du ikkje, nei for du søv.
Eg vart så liten, så fattig så veik.
Her eg står ved du kvite seng,
Du trudde vel det no at mor deg sveik.
Kvifor gjekk eg ikkje med det same du ropa?
Eg kunne vel rydda etterpå då du var sovna.
No fekk eg ikkje veta kva det var du ville.

Var du sorgfull for noko, eller glad?
Skulle du fortelja om den vesle daude fuglen du fann på vegen,
eller kor katten gjekk hen
Då du let han ut i stad?
Skulle eg fortelje om engler, om himlen,
- Eller om stjerna som tindra so klårt?
Eg får kje veta det no, du søv.

Snart er du stor, vert vaksen, fer ut.
-Du treng ikkje ropa på mor.
Du er ikkje lengre min vesle gut, eg veit vel knapt
- Kvar du for, her eg sit aleine i stova.
Ho er fjelga og fin no.
- Der ligg ikkje leiker og sleng.
Då tenkjer eg vel: Kvifor masa eg slik?
Kvifor hadde eg så lita ei tid?
Kva gjorde vel rotet mot det å få kjenna
- To barnearmer om halsen min,
Og ein munn så varm imot øyra kviskra:
"Mor eg er guten din".

Eg luter meg ned. Då ser eg ein tåre som ligg
Her på kinn. Ho bivrar og skjelv før ho renn.
Eg stryk deg så fint over luggen din.
"Tilgjev meg, guten min".
Då våknar du brått og sler auga opp.
Du dreg meg så fast ned til deg.
Og munnen kviskrar mot kinnet mitt:
"Eg er så glad i deg mor, det var det
eg ville seia deg."

Når jeg leste dette her følte jeg meg litt truffet. Det er ofte slik i en hektisk hverdag at man haster igjennom ulike gjøremål, men ikke tenker på det som virkelig gjelder. Nemlig det å ta seg tid til disse små tingene.
Så grip dagen, nyt hver time og hvert minutt:)