Et lite livstegn...

Nei nå har det jaggu meg vært stille nok her inne, og siden jeg har lovd to ekskollegaer av meg et innlegg i løpet av uka så er det på tide at jeg tar meg i nakkeskinnet å vekker livet i bloggen min!

Grunnene til at det har vært stille har vært mange, jul, bloggtørke og at jeg av en del grunner ikke har gjort så mye som man blogger om. Så får vi se hvordan fremtiden blir.

Hadde tenkt at dette innlegget skulle dreie seg om at vi nyter den tidlige våren, og at vi bare kose oss med at det er blitt bart. Men i skrivende stund snør det store flokser med snø, og det er ikke så mye som minner om vår lengre... Men før i dag da var det fint, så jeg og snuppa dro på besøk til hennes onkel i Molde. Vi hadde med sykkelen hennes, og så syklet vi oss en tur nede i byen.

I går var vi også på tur. Da pakket vi sekk og ski, og var med min stemor og mine 2 mindre søsken på skitur. Været var skinnende da turen var planlagt, og det var stortsett opphold på turen også, men den ble avsluttet med en regnbyge.

Snuppa har blitt utrolig flink til å gå på ski, og hun er så stolt når hun greier seg. Hun er tøff og gir seg ikke selv om hun faller gang på gang, så det lover godt for fremtiden:)

Jeg og snuppa har vært så opptimistiske at vi har plantet uteblomster allerede, så i morgen gjenstår det å se om de er dekt i snø, eller om det roer seg etterhvert.

Vi har i den siste tiden kost oss masse ute, og hun er veldig fornøyd med at sandkassa er kommet frem igjen.

Helt tilslutt vil jeg bare takke alle som har vært innom bloggen min selv om det har vært stille veldig lenge.

Ha en god kveld!