En uke er gått...

 

Kilde: blogit.no

I den siste uka som har gått har jeg, i likhet med mange andre, levd i en slags boble. Man har brukt mange timer foran TV og internett, og det er ufatterlig vanskelig å forstå det som er skjedd. Vanskelig å forstå hvordan de som var på øya hadde det, vanskelig å forstå hvordan de som står igjen har det og ikke minst vanskelig å forstå hva som kan drive en mann til å gjøre noe som dette...

Kondolerer til alle som har mistet noen av sine kjære i denne tragedien.


På mandag var jeg og svigerinna mi i Molde i fakkel/rosetog, og jeg må si at jeg har aldri har sett så mange folk i moldes gater før, ikke engang når det er jazzfestival har jeg følt at det har vært så mange. Stemningen som var der var helt merkelig, med stillheten og ansiktsuttrykkene. Opplevde det merkelig at så mange mennesker er så stille, til og med barn og unge var stille. Er ikke det man er vant til i slike store forsamlinger.
Det er helt utrolig å se det samholdet som nå er i Norge, dette er noe som har rammet oss alle, og det er viktig at vi som et land viser at vi blir ikke stumme men at vi står sammen i en tid som dette.

Kilde: Rbnett

Kilde: Rbnett

Alle rosene ble lagt på kanten i rundt rosepiken som står på rådhusplassen:

Kilde: Vg

Jeg håper at alle de som er berørt av dette får den hjelpen de trenger nå og i ettertiden, for jeg vet at jeg har vanskelig for å få noen av bildene ut av mitt hode og jeg var ikke engang der.
Media har delt mange bilder med oss som har vist oss det forferdelige som skjedde, men jeg må si at noen er verre å se på enn andre. Jeg hadde egentlig tenkt å vise frem det bilde jeg ikke får ut av hodet, men bestemte meg for at jeg vil ikke ha bilde av han på bloggen min. Jeg føler så sterk avsky for denne mannen at jeg dedikerer ikke noe plass til han her.

Krysser mine fingre at alle som ligger på sykehuset og kjemper for livet overlever, og at alle berørte kommer fra det uten altfor store mèn.

Hvil i fred alle dere som er blitt offer for denne utrolige tragedien.